Eit lett val

Takk, abortlova!

Då eg sat på kontoret på sjukehuset, ei veke etter eg fann ut eg var gravid, og hadde svara på spørsmåla frå dama i kvit frakk (Vurderte du angrepille? Nei. Er du sikker på dette her? Ja.), og fekk overrekt konvolutten med piller, var det ikkje sorg og skuld som fylte meg, men ein enorm lette. Og takksemd. Eg kan halda fram med livet mitt! Eg slepp å gå rett over frå amming til ny graviditet, å setja i gang med kvalme og konstant slitenheit før kroppen har kome seg i vater att etter siste beibi. Eg kan gle meg over å ha ungar som er så store at dei ikkje vaknar halv seks om morgonen. Eg har framleis sjanse til å gjera ferdig doktorgraden!

Når me veit at dei fleste i Noreg forsvarer retten til sjølvbestemt abort, og at om lag 15000 kvart år gjer bruk av denne retten, er det veldig stille i ålmenta om abort som ei alminneleg livserfaring.

Ein kan forstå det. Dei som har teke abort og opplevd det som uproblematisk, har kanskje ikkje trong for å ‘stå fram’. Dessutan kan det vera eit ubehageleg klima å stå fram i.

Det er ikkje så vanskeleg å finna grunnar til at det kan vera slik. Som naturfagboka Natur og Univers, som skriv til femtenåringane: «abort: en rett, men ikke lett». Det boka har å fortelja dersom du som femtenårig jente skulle verta gravid, er altså at du må forstå at sjølv om du har rett til å ta abort, er det ikkje noko lett val. Det som derimot skal vera lett, og som boka oppmodar til, er å diskutera om det bør vera lov å ta abort eller ikkje, frikopla frå alt anna kunnskapsgrunnlag enn fakta om fosterutvikling og ei innlimt, tåredryppande historie om det vanskelege valet.

Håvard Rem gjorde på facebook framlegg om abortforbod for å sikra fødselstala i Europa. Eg vel å tru han var full. Min store helt og den viktigaste norske samtidsforfattaren, Olaug Nilssen, skriv på Samlagsbloggen med mange atterhald at sjølv om ho forsvarer abortlova, trur ho at ho sjølv kunne aldri… Og sjølv om ho skriv, sympatisk nok, at ho ikkje vil dytta sin moral på andre, er likevel ‘det er bra at moglegheita finst, men eg kunne aldri’ ein posisjon som når ein tek han i ålmenta bidreg til å gjera abort til noko skamtilknytt, som ein ikkje snakkar om og som er knytt til låg moralsk standard.

Eg har høyrt om t-skjortekampanjar med «I had an abortion»-t-skjorter, og snakk om å laga nokre slike på norsk, men eg har aldri sett nokon gå med slike. Og det er kanskje ikkje så rart. Eg las ein amerikansk feministblogg som sa at ho ville ikkje fortelja si aborthistorie, for ho meinte at kvar gong ein gjorde det, legitimerte ein skiljet mellom verdig trengjande og horer. Det er også eit godt poeng, og kanskje endå betre i USA.

Men her, i avisa, i den opplyste ålmenta, må det kunna gå an å dra aborthistoriene ut av det klamme rommet av skuld, skam og blodig gugg som ein ikkje snakkar om. Ei av forklaringane på suksessen til kvinnerørsla på syttitalet var at ho gjorde nett det: kvinnegruppene opna eit rom for å dela, snakka om og politisera alt det ulike klamme, løynde og skuldbefengde som høyrde kvinnelivet til. No ser det ut til at mykje stoggar i mammaforuma. Hendene i veret for Kari Jaquesson og Aylar Lie som har delt sine aborthistorier i ålmenta. Her var altså mi, som fyrst og fremst er interessant av di ho er heilt alminneleg.

Eg er berre ei sliten småbarnsmor som ikkje orka meir, og er utruleg glad for at ikkje lagnaden eller lovverket kan tvinga meg, men at eg kan avgjera sjølv kva eg vil bruka kroppen min til.

I takkelista i doktoravhandlinga mi skal eg skriva opp abortlova og dei som kjempa henne fram. Sannsynlegvis kunne det stått i fleire.

(dagens fokustekst i Klassekampen)

 

Advertisements
Dette innlegget vart posta under politikk. Bokmerk permalenkja.

71 Responses to Eit lett val

  1. Karen seier:

    Ikke mye annet å si enn: BRA. Og takk.

  2. Maerta seier:

    tusen takk, eg er i ein posisjon nå kor eg må ta eit val eg ikkje har lyst til. og du har inspirert meg til å tørre å ta dette valet, og gjøre det lettare. tusen takk.

    • Marius seier:

      Du bærer et barn. Ikke la deg forlede til å avlive det.

    • Blindern-student seier:

      En av mine beste kamerater skulle vært abortert. Det passet ikke inn i familien å få flere barn. Moren hans ombestemte seg i siste liten, og har ikke angret – jeg er sjeleglad for at hun avbestilte den aborttimen!

      Maerta, livet og døden er lagt foran deg: Velg livet!

      • Per Egrid seier:

        En av mine potensielle beste kamerater ble dessverre aldri født fordi den potensielle pappaen hans brukte kondom under den potensielle unnfangelsen! Nå sitter jeg her alene uten noen å være med 😦

  3. Gauten seier:

    Så det var ikke praktisk for deg å bære fram barnet, derfor tok du knekken på det? Du ville gjøre noe annet? Hvis loven om selvbestemt abort gjør at folk ser det an om de gidder å få barnet, er loven virkelig en skam.

    • jennydb91 seier:

      Litt av poenget med at loven er så generell er at det er HELT opp til kvinnen om hun ønsker å beholde fosteret eller ikke. Uansett hvor upopulære eller egoistiske disse grunnene måtte være. Det er noe av det flotteste med loven, at ingen kan nekte noen å ta abort uansett grunn innenfor grensa. Det er derfor den er så viktig.

      • Marius seier:

        Når sluttet fosteret å være et avliv-bart foster, og blir et menneske (som ikke kan avlives)? Har du et svar på det?

  4. Gauten seier:

    Herregud, Så flott?? dette er valgfrihet gone bad. Folk må klare å unngå graviditet om de ikke gidder å få barn. Godt at det ennå er knyttet litt skam til det å fjerne våre fremtidige medborgere.

    • Mona seier:

      Ingen prevensjon er 100% sikker, bortsett fra avholdenhet. Jeg vet om flere som har blitt gravide mens de har brukt prevensjon.

      • Gauten seier:

        Jeg vet om flere som har blitt gravide pga uforsiktighet

      • Steinøks89 seier:

        Jeg tror det er mange som også glemmer prevensjon. Selvsagt kan det forekomme prevensjonssvikt, men kan det ikke også brukes som en unnskyldning for at en egentlig glemte å bruke det.

    • Kim seier:

      Utrykket «å fjerne våre fremtidige medborgere» en meningsløst. Et foster som kommer til å bli abortert vil aldri kunne beskrives som fremtidig medborger. Prøv heller: «å fjerne en ikke-fremtidig medborger».

  5. Vesta seier:

    Problemet med abort er vel at når man er gravid, så er det ikke lenger bare ens egen kropp det er snakk om, – men også en spire til et nytt menneske.

    Jeg har selv stått i det forferdelige dilemmaet (ja, det føltes slik) om jeg skulle ta abort eller bære fram barnet. Livssituasjonen var vanskelig, for å si det mildt. Det var gleden ved å få de første barna som vel til slutt gjorde at jeg valgte å ikke ta abort. Og trass en del strie dager, har jeg ikke en dag angret på valget jeg tok!

    Kanskje det burde bli enda større fokus på ansvaret kvinner (og menn) har for å unngå graviditet, slik at de slipper å stå overfor slike umulige valgsituasjoner?

    • Gauten seier:

      Liker

    • Mona seier:

      Det er absolutt lurt med bevisstgjøring på hva man kan gjøre for å unngå graviditet, for å få ned antallet uønskede svangerskapet. Likevel er det viktig å huske at mange blir gravide mens de bruker prevensjon, og da har gjort sitt for å unngå graviditet.

      • Vesta seier:

        Ja, det er jo dessverre mulig å bli gravid selv om man bruker prevensjon.

        Noe som også må tas med i betraktning, er at en del av kvinnene som tar abort får sterkere reaksjoner i ettertid enn det som regnes som vanlig. Da i form av langvarig sorg, depresjon, skyldfølelse. Det er umulig å vite på forhånd hvem som kommer til å slite med slike ettervirkninger etter abort, og dette burde vel også være et tema som i mye større grad bør snakkes om? Både for å øke bevisstheten omkring hva sex egentlig kan føre til, – og å forberede kvinner på at slike reaksjoner kan komme.

      • Ung mor seier:

        Flertallet er uforsiktige – med overlegg eller ikke. Det er sannheten. Og så kan nok en liten prosent tilskrives prevensjonssvikt.

  6. Sunniva seier:

    Hei! Veldig bra innlegg. Abort er helt vanlig, men nesten ingen snakker om det. Det er forbundet med skam og usikkerhet. Jeg tror mange av mine venninner har tatt abort uten av vi snakker om det. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle snakke om det i mange år. Min historie er like vanlig som din. Jeg var 18 år og hadde noen mnd. igjen av videregående, skulle flytte for å studere og var ikke lenger sammen med kjæresten min som ville blitt faren. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke gikk gjennom studiene som enslig forelder. Et av de riktigste valgene jeg har tatt og jeg var aldri i tvil.

    • Gauten seier:

      Det er nok forbundet med skam fordi man innerst inne vet at det er galt. Personlige historier er greit nok, men der ville vært interessant å høre om abortforkjemperne kan forsvare sitt syn uten å bare vise til seg selv og sine egne grunner. Skal man forsvare at abort er ok, holder det ikke å si at det ikke passer alle å få barn. Man må gi en forklaring på hvorfor det er greit å ta livet fra et menneske i et tidlig stadium, når det er strengt forbudt i et senere, og begrunne det på en logisk sammenhengende måte

      • Ung mor seier:

        Du tar det på kornet, Gauten.

      • Jørund Webster seier:

        For nokre er det forbunde med skam fordi dei meiner det er gale. For andre er det forbunde med skam, fordi dei veit at dei aldri kan opne kjeften om det utan å møta fordømming og svovelpreik. Å ta dei siste til inntekt for det første, er mildt sagt upresist.

  7. Elvira seier:

    Det er ALDRI ok å ta liv, du skulle skamme deg istedet for å sitte her å skryte av det!!!

    • Kristina seier:

      Din definisjon av liv er mildt sagt upresis. Det er ofte okei å ta liv. Vi tek liv av dyr heile tida, for å ete dei, for å kle oss på dei. Ikkje berre når det er naudsynt, og ikkje på ein respektfull måte: Vi et og kler oss i dyra utan det minste respekt for deira livsett, alar dei opp med det eine for auge, at dei skal bli for og klede for oss. Dyr tek og liv. Dessutan tek vi menneskeliv, til dømes i krig, og historisk har kristne teke liv både i korstog og som del av imperialistiske prosjekt. Og kor går grensa for liv? Vi skyller bort egg- og sædceller heile tida: Kvinna menstruerer frå natura si side, og kastar dermed månadleg bort eit (potensielt) liv. Kva tyder ei veke frå eller til? Når blir det liv? Om eit egg og ei sædcelle skyllast bort i same vask, er det då liv?

      Og kvar vert det av nestekjærleiken i denne debatten? Omsorgen? Det dobbelte kjærleiksbod er så vidt eg har forstått det viktigaste, og det seier som sitt andre ledd. Elsk din neste som deg sjølv. Eg tykkjer meir enn noko andre her det er deg, og resten av gjengen med dei fordømmande kommentarane, som kanskje burde tenkje eit og anna om skam. Flis og bjelke, flis og bjelke!

      • Blindern-student seier:

        Mennesker er ikke dyr. Vi er det ypperste av skaperverket, og vi har en sjel. Det har ikke dyrene. Det er ikke ok å ta menneskeliv, ikke før, ikke nå, det er derfor det er straffer for å mord, også i Norge.

        Vi er satt til å ta vare på og forvalte jorda og dens skapninger, men kjærlighetsbudet, som du selv nevner, er viktigere. Å elske sin neste som seg selv innebærer også å si ifra når noe er galt. Se på Jesus, da han var på jorda rettledet han menneskene han møtte på sin vei, ba dem om å slutte med stjeling, hor, lyving osv. Det var allikevel ikke et tegn på at han ikke elsket dem. Det hele endte jo med at han gikk i døden for dem da han døde på korset for å forsone alt det de hadde gjort galt. Alt det vi gjør galt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg argumenterer imot abort både for barnets skyld OG for mors skyld. Jeg unner ingen det smertehelvetet som kommer etter en abort.

        Forresten, livet blir til ved befruktningen, derfor er ikke menstruasjon det samme som å kaste bort et liv; eggene er ikke befruktet.

  8. gudrunkj seier:

    Hei, og takk for kommentarar! Fint å høyra at fleire har liknande historier, og at fleire tykkjer slikt er bra å dela. Elles: eg har full respekt for at det å velja mellom abort og å bera fram eit barn kan vera eit vanskeleg val. For meg i den situasjonen eg var i var det ikkje det. Til Gauten: Ja, eg meiner jo at valet om ein vil bera fram barnet eller ikkje er eit val den som er gravid er best eigna til å ta. Og ettersom det ofte er langt lettare å verta gravid (anten det er med vilje eller ikkje) enn å ta seg av eit barn, tykkjer eg ikkje det er korkje merkeleg eller kritikkverdig å gjera ei vurdering av sin eigen livssituasjon før ein vel om ein vil bera fram eit barn.

    • Gauten seier:

      Jeg blir ikke intellektuelt tilfredsstilt av slike svar, fordi premisset som ligger til grunn er at liv og død handler om hva som er praktisk og ikke. Selvmord, spedbarnsdrap og avliving av alvorlig funksjonshemmede kan forsvares hvis alt skal vurderes ut i fra den enkeltes livssituasjon, og hva som «passer».

      • Gauten seier:

        Hva er liv – og hvorfor? Når får et menneske verdi? Er liv » hellig»? Hvorfor/hvorfor ikke osv… Det må kunne gå an å gi begrunnelser ut over at » hver enkelt får vurdere hva som er greit»

  9. gudrunkj seier:

    Den prinsipielle haldninga mi er at fosteret er ein del av den gravide kvinna sin kropp (inntil eit visst tidspunkt, den norske abortlova definerer det vel dels som i veke 12 og dels som i veke 18) og difor er det opp til henne å avgjera om ho skal bera det fram eller ikkje. Om du ikkje vert intellektuelt tilfredsstilt av det, kan det jo henda det har å gjera med at du er usamd.

    • Gauten seier:

      Nei, det holder ikke mål, logisk sett. Du definerer deg ut av problemet, og har unngått de grunnleggende problemstillingene. Derfor er jeg ikke fornøyd. Det er langt fra nok å si at det er rett fordi norsk lov definerer det slik og slik. Du kan ikke forsvare en lov ved å vise til samme lov, det er i så fall tautologisk. Påstanden at fosteret er en del av kvinnens kropp inntil et visst tidspunkt, må begrunnes for at den skal tas seriøst. Du må også forklare hva du mener med » en del av kvinnens kropp», når det er lett å peke på vesensforskjeller mellom et foster og kvinnens øvrige organer.

      • Pro valg seier:

        Alle individers interesser skal ivaretas. Det betyr at både kvinnens og emryoets/fremtidig barnets interesser skal hensyntas ved en uønsket graviditet. Man kan ikke totalt tilsidesette en kvinnes bestemmelsesrett ved en unnfangelse. Siden fosteres utviklig går gradvis fra celleklump til et levedyktig barn er det naturlig at kvinnens interesser bør veie tyngre tidlig i graviditeten, mens barnets interesser veier tyngst senere i graviditeten. Så vil det alltid være vanskelig å fastslå et nøyaktig tidspunkt hvor barnets interesser veier tyngre enn kvinnens, men den valgte grensen på 3 mnd er nøye vurdert, og jeg kan ikke finne noen grunn til at dette ikke er en rimelig grense.

      • Kristina seier:

        Men kva er din definisjon av liv? Startar livet med ein gong to kjønnsceller møtast? Og dessutan er kroppen skapen (av evolusjon, eller gud kva trur du?) på den måten at han sjølv aborterer fostre som ikkje er «liv laga»: 40% av alle befrukta egg overlev ikkje dei første to vekene, og 15% av graviditetane endar i spontanabort mellom veke 4-20 (sjå http://snl.no/abort). Abort er dermed heilt vanleg i frå naturen si side. Natureleg abort er mykje vanlegare enn svangerskapsavbrot. Ingen blir straffa for at kroppen deira støter ut nesten halvparten av alle foster (ofte grunna misdanningar), men det skulle vere ulovleg, og eit stort problem, om ei lita mengde kvinner vel å stoppe graviditeten? Kvar er logikken i det?

        Dessutan tek jo menneske masse liv, i stor skala: Dyreliv i kjøttproduksjon, i skinnproduksjon, og i forsking. Menneske døyr kvar dag i krig, vepna konflikt og under livsforhold vi lett kunne ha endra på (svolt, tørst, sjukdommar vi kan kurere, barnefødsler osb). Det er ganske mange situasjonar der det er heilt greit å ta liv. Spørsmålet blir då: Kvifor skulle det ikkje vere greit å ta livet av eit eit foster, lenge før det er blitt medviten om eigen eksistens?

    • Ung mor seier:

      Hva med de som tas livet av helt opp i en alder der de kunne ha overlevd med intensivbehandling? Det er det flere eksempler på hvert år her i landet. Hva med at fosteret suger på tommelen etter 3 måneder? Hva med at hjertet slår etter 18 dager? Gråsonene er store når det gjelder abort. At noen synes det er lettvint må være fordi de lukker øynene sine for det.

      • Jørund Webster seier:

        Apekattar suttar på tomlane sine. Makrellhjarte slår sjølv etter at du har slått fisken i hel. Kvifor er akkurat desse tinga målestokken for kor vidt eit foster skal ha juridisk status som fullverdig menneske eller ikkje?

  10. Marte seier:

    Blir bare trist av å lese innlegget ditt. Hvis fosteret «er en del av kvinnens kropp» så er det merkelig at det må mann&kvinn til for å lage det…………….logisk brist ???

  11. Leif seier:

    Jeg syns det er utrolig leit å høre at du syns det er et lett valg å bestemme at barnet ditt ikke skal få lov til å få leve.

  12. Heidi seier:

    Takk for et viktig innlegg! Viktig, fordi du setter enkle ord på en realitet. Viktig, fordi du formidler hva loven gir kvinnen; retten til å forme sin egen vei videre.

    Abortdebatten tas ikke på nøytrale premisser. Hvis du møter ord som «gidder du ikke beholde barnet» eller «hvorfor var du så uforsiktig» så har debatten aldri en mulighet til å komme opp fra startgropa. Andres lettvinte moralisering – eller for all del, kanskje var det hardkjøpt erfaring – legger bånd på ærlighet rundt abort. Hvem har lyst til å stå i andres fordømmende storm?

    Derfor er loven viktig! Den gir kvinnen rett til å ta valget i ro. Rett til å gjøre en vurdering for veien videre. Reflekter over hva hun vil. Den retten gjør jeg alt for å forsvare.

    • Marius seier:

      Hva vil du gjøre for å forsvare barnet i mammas mage da?

      Om du er usikker på om det er et menneske, så tar det 0,26 sekunder å søke opp hvordan et barn på 12 uker ser ut. Det er slett ikke en del av kvinnens kropp det er et menneske.

      • Jørund Webster seier:

        Viss eit 12 veker gamalt foster ikkje er ein del av kvinnas kropp, kvifor er det då noko gale i å fjerna fosteret frå kvinnekroppen? Om det er eit eige menneske, som ikkje er ein del av kvinna, så burde det vel klare seg heilt fint på eiga hand?

    • Ung mor seier:

      Forklar meg hvorfor det utføres 15 000 aborter hvert år da? Hvorfor gjør ikke folk mer for ikke å bli gravide?

  13. Lothiane seier:

    Takk for at du skriver om dette! Har ikke selv vært i situasjonen, men jeg synes det er en utrolig viktig og riktig lov.

  14. Peder Kortfeldt seier:

    Ett lett valg å nekte sitt eget barn rett til livet? Jeg synes det vitner om et skremmende syn på menneskeverdet. Uansett hvordan man vrir og vender på så er konsekvensen av abort at du nekter ditt eget barn å vokse opp. Det som skal være det tryggeste stedet på jord – i mors mage – blir dødens vugge istedenfor livets. Det argumenteres med at kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp, men hvorfor skal hun være dommer og bestemme liv eller død for den lille kroppen som vokser inni henne? Hva slags rettferdighet er det?

    • Jørund Webster seier:

      Kvifor skal ikkje kvinna kunne bestemme over liv og død for det som er i hennar eigen kropp? Ho bestemmer jo allereie over kor vidt dette «livet» skal setjast i gang eller ikkje. Kvifor skal ho ikkje då kunne bestemme over kor vidt det same «livet» skal avbrytast medan det framleis ikkje er eit sjølvstendig vesen?

    • Kristina seier:

      Mors mage er ei, og har aldri vore, det tryggaste staden på jord. 40% av foster vert spontanabortert før det er gått 2 veker. 15% vert spontanabortert mellom 4. og 20. veke (ifølgje http://snl.no/abort). Mors mage er altså ein risikofylt plass. Med dei odsa så er sansynlegvis mors mage den farlegaste plassen mennesket er i løpet av livet. Heldigvis har foster lite vit og lite angst.

      Det er mykje som ikkje er heilt rettferdig, fordi rettferd ofte er den løysinga som er midt i mellom to rettar i konflikt. Her står mors rett til å råde over eiga kropp i konflikt med barnet si rett til liv, og kompromisset er at mors rett veg tyngst dei 12 første vekene, og så veg barnet si rett til liv tyngre, og tyngre, heilt til denne vert ukrenkeleg.

  15. Rebekka seier:

    Jeg er ikke enig med det du sier, men jeg er villig til å kjempe for din rett til å si det. Takk for at du ytrer din mening. Jeg er på ingen måte enig med deg, men det er viktig å ytre sin mening og sin historie.

  16. Marius seier:

    Hei!

    Jeg forstår deg slik:

    1) Du mener (selvsagt) IKKE det er i orden å avlive et nyfødt barn, for det er et menneske.

    2) Det ER derimot i orden å avlive et barn i mors liv, fordi det IKKE er et menneske, men en del av din kropp.

    Dersom du har rett i punkt 2, så er jeg enig. Det som er din kropp må du kunne fjerne om du vil. Du må for meg gjerne fjerne for eksempel en hånd, om du vil. Det er din sak.

    Problemet er at du tar feil. Det lille livet er et menneske.

    Så har du sikkert noen argumenter på lur, som skal underbygge din rett til å avlive barnet fordi det ikke passer for deg at det skal leve.

    Kanskje du kan opplyse oss alle med svar på dette spørsmålet:

    ***
    På hvilket tidspunkt i barnets liv – på tidslinjen mellom unnfangelse og fødsel – gikk dette ikke-mennesket over til å BLI et menneske?
    ***

    Og om du synes det er vanskelig å gi et konkret svar på det, så kan det være av en enkel grunn: Den grensen finnes ikke.

    • Prematurmor seier:

      Akkurat. Den grensen finnes ikke. Fosteret er i stadig utvikling. Det går ikke an å sette et skille mellom menneske og ikke-menneske. Altså må fosteret ha rett til vern. Det har det ikke i dagens lovgivning. Heller ikke far har rettigheter. Det er kun snakk om mors rett.

      • Jørund Webster seier:

        Kva slags rettigheiter meiner du «far» bør ha? Rett til å råde over kvinna si kropp? Rett til å trumfe gjennom frambering av eit uønskt barn? Rett til å overstyre kvinna? Ingenting er vel som litt gamaltestamentlege rettesnorar.

    • Jørund Webster seier:

      Glidande overgangar finn du overalt. Når sluttar eit strok å vera tettbygd? Det er ikkje alltid så godt å seia, men ein eller annan plass skal fartsgrensa opp frå 50 til 80, så då få ein setje ei grense som verkar rimeleg – både av omsyn til dei som bur i det tettbygde stroket, og til dei som skal reisa gjennom og forbi.

      Det same er tilfellet her: Ingen veit når ikkje-mennesket blir eit menneske. Derfor har vi sett ei grense som prøver å kombinere både omsynet til mor og til det potensielle barnet. Sjølv om somme av oss kanskje vil meine at det allereie i dag blir teke for mykje omsyn til det potensielle barnet, på bekostning av mor.

  17. gudrunkj seier:

    Hei,

    Eg ser det ikkje som særleg føremålstenleg å prøva å ha ein diskusjon med folk som skuldar meg for barnedrap. Me kjem nok ikkje til å verta samde av å ropa til einannan. Eg meiner altså at omsynet til den gravide kvinna står over omsynet til fosteret inntil eit visst punkt, og at det punktet er det vanskeleg å fastslå prinsipielt. Kvar ein set det punktet heng saman med fleire omsyn, som må vurderast opp mot einannan. Den norske abortlova seier at den gravide har full råderett over kroppen sin (inkludert fosteret) fram til veke 12, og det er eitt døme på kvar ei slik grense kan setjast. Men også veke 18 er ei slik mogleg grense. De må gjerne halda fram med å ropa til meg at eg må svara på kvar livet startar, men det må eg faktisk ikkje. Og grunnen til at eg ikkje vil gå inn i den diskusjonen, er som eg har sagt at eg ser omsynet til kvinners rett til å rå over eigen kropp som eit viktigare prinsipp når det gjeld abortspørsmålet enn kva som er liv og ikkje. Eg avsluttar dermed denne diskusjonen her for min del. De må gjerne halda fram.

    Til dykk som har posta bidrag til ein sakleg diskusjon utan å koma med drapsskuldingar, anten de er samde eller usamde i at abort bør vera eit lett val: Takk! Me får ta opp att tråden ein annan gong.

  18. Steinøks89 seier:

    Jeg klarer ikke helt å forstå at abort er en lett sak. Hverken for meg eller for den evt. gravide kvinna som skal vurdere å ta abort. For meg som mann kan det være vanskelig å ta innover meg hva det innebærer å bli gravid, først og fremst fordi jeg fra naturens side ikke kan bli det, for det andre på grunn av psykologiske forskjeller mellom kjønnene. Utifra dette er det kanskje lettere for meg å stille meg avvisende til abort enn for kvinnen.

    Uansett, min hovedinnvending mot abort er at det tross alt handler om å avslutte et liv, altså fosteret sitt liv og at det å ta liv på ingen måte kan gjøres etisk uproblematisk. Men hva er da alternativet til dagens abortløsning? Kloke koner med strikkepinner? Derfor syntes jeg at Kristin Clemet beskrev dette på en utmerket måte som et «nødvendig onde».

    • Jørund Webster seier:

      Er det så mykje meir å forstå enn at alle menneske er ulike? For somme kvinner er abort vanskeleg, for andre er det ikkje. Det kan jo t.d. henge i hop med at også kvinner har ulike syn på når menneskelivet startar, og ikkje minst at ulike kvinner taklar fordømminga frå omverda på høgst ulike måtar. Somme føler skam av det, andre lar det prelle av.

  19. Blindern-student seier:

    Mennesket er mer enn en kropp, alle har en sjel, og den sjelen blir til ved befruktningen. Dersom man begår fosterdrap har man aktivt tatt retten til liv fra en sjel som er like viktig og dyrebar som deg, dine andre barn og din mann. I ditt tilfelle tok du vekk den retten fordi barnet ikke «passet inn» i livet ditt.

    Ingen av oss kan løpe fra gjerningene våre, før eller senere vil de innhente oss – enten vi vil eller ikke. Sannheten er absolutt, Norges lover kan ikke endre den, ei heller din opplevelse av at valget var lett. Når det en dag går opp for deg hva du har gjort skal du vite at Gud elsker deg og Han ønsker å gi deg tilgivelse og helbredelse.

    Du sier vil ikke føre en debatt med folk som mener du har tatt et menneskeliv fordi du er uenig i at det er det du har gjort. Hvem skal du egentlig mener du vil debattere med? De som enig med deg? Vi er nok begge enig i at det faller på sin egen urimelighet.

    • Jørund Webster seier:

      Korleis veit du alt dette om sjela? Kan du definere «sjel»? Kan du sannsynleggjere at denne «sjela» finst? Og i neste rekkje: Kan du sannsynleggjere at sjela «blir til ved befruktningen»?

      Det tippar eg at du ikkje kan – det er i alle fall ingen som har gjort det til no. Viss du likevel meiner at konseptet «sjel» er reelt, og at lovverket dermed skal ta hensyn til det, ligg bevisbyrda hos deg. Vi kan ikkje halde oss med lover som skal verne noko som vi ikkje har grunn til å tru at eksisterer.

      • Blindern-student seier:

        Det er ganske mange med meg som er enig i at mennesket er mer enn en kropp, selv om de baserer seg på annen argumentasjon enn min. Ideen om at mennesket ikke har sjel er faktisk ganske ny i historisk sammenheng.

        ”Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel” (1. Mosebok 2:7). Gud ga budet om at menneskene skulle bli mange, nå skjer skapelsesmirakelet i mors mage ved befruktningen. Har du noen gang tenkt over hvorfor du har moral? Hvorfor det faller deg ganske så naturlig å være god mot andre mennesker? Mot dyr? Det er fordi du har en sjel, som er skapt av selveste skaperen av universet. 🙂

      • Jørund Webster seier:

        Alt dette skal du naturlegvis få lov til å tru, viss det gjer deg lukkeleg. Men du kan godt la vere å leggje det som premiss for utforminga av lover som skal gjelde for alle oss som ikkje trur det same.

  20. Andreas Viumdal seier:

    Slike innlegg som dette er en skam for et opplyst og humanistisk samfunn som det norske. At egoismen i landet rår er det ingen tvil om, men at man kan gå ut å si at det er «lett» å ta abort og at man velger abort fordi man «ikke gidder» å bære fram barnet er hårreisende og over alle grenser. Historien kommer til å dømme norsk abortlov og slike holdninger som kommer fram i dette innlegget like sterkt som vi idag fordømmer holocaust, heksebrenning og andre svik mot menneskeheten. Skam deg!

  21. Kristina seier:

    Eg skems over fleire av kommentarane her. Tonen desse er ført i høyrer ikkje heime i eit opplyst, humanistisk samfunn. Klart ein kan diskutere om ein er for og i mot retta til sjølvbestemt abort. Men meir present verkar det å diskutere kvifor vi ikkje kan diskutere ei sak som denne utan at enkelte byrjar å hente fram dei sjikanerande orda. Eg vonar at alle de som ropar ut ord som «Skam!» «Barnemordar!» og liknande verkeleg gjer alt de kan for alle barna som lev uverdige liv og døyr verre daudar i verda i dag. For dei er det allereie mange av. Eg vonar de står på barikadane i kampen mot svolt, tørste, hiv, fattigdom og barselsdaude.

    Førti prosent av alle fostre blir støtt ut av mors liv før to veker er gått. Femten prosent av fostre forsvinn mellom fjerde og tjuande veke. Abort skjer i stor skala frå naturen (og skaparen, for dei som trur på han) si side. I mindre skala skjer det ved at ei kvinne tek eit val, om kroppen sin, fosteret i det, og å avslutte deira framtid.

    Til Gudrun: Takk!

    • Blindern-student seier:

      Det ligger i menneskets natur å verne om livet. Det er derfor det er så galt når man går imot det menneskelige når man velger å ta et liv og rettferdiggjøre det ved at det er tillatt iht. norske lover og regler. Om noen føler seg støtt av ordene til dem som kjemper for retten til barnets liv er meg faktisk rivende likegyldig; barna i mors mage har ikke en blogg de kan publisere sine meninger på. Som et av de barna som en gang ikke kunne forsvare seg ser jeg på det som min plikt å bruke stemmen min til å forsvare dem nå.

      Jeg er en av dem som har kommentert ovenfor, og jeg tror du har misforstått tonen i mine innlegg: Jeg sier det ikke for å fordømme. Å advare mot abort og kjempe for retten til livet gjelder både livet til barnet OG moren. Vet du ikke at de psykiske ettervirkningene etter abort er tunge og alvorlige? Ved spontanabort kommer reaksjonen umiddelbart: sorgen, smerten, tomheten, meningsløsheten… Ved provosert abort kommer reaksjonen senere, noen forskere sier ca to år etter inngrepet, og da i tillegg til en tung, tung byrde: skam. En abort går alltid ut over minst to mennesker.

      • Jørund Webster seier:

        Det er heilt rett at borna i mors mage ikkje kan publisere meiningane sine. Det heng saman med to ting. 1: Dei har ikkje nokon blogg. 2. Om dei hadde hatt ein blogg, så hadde dei likevel ikkje hatt nokon meining som dei kunne publisert på bloggen.

      • Kristina seier:

        Og den skammen ein gjerne kan føle etter ein abort, den meiner du har ingenting med folk sine haldningar og meiningar, som dei til dømes blir uttrykt i dette kommentarfeltet?

        Eg er klar over at nokon (som deg, kanskje?) trur at Gud skapar alle menneske, og at alle menneske har ein sjel, og med sjelen ein ukrenkeleg livsrett, frå det vert unnfanga. Men det trur ikkje alle! Mange, som meg, trur heller at vi menneske er eit naturskapt underverk, eit enormt avansert dyr, og for sånn som meg er sjel uløysleg knytt saman med kropp og hjerne: Eg trur ikkje sjelen overlev dauden. Og eg trur heller ikkje at sjelen er skapt når barnet vert unnfanga. Eg trur sjelen er noko som utviklar seg med fosteret og menneske gjennom livet: Sjelen er for meg summen av menneskekroppen og alle dei røynslene eit menneske kan ha.

        Du seier det ligger i menneskets natur å verne om liv. Skal vi diskutere dette ønskjer eg at du skal presisere: Kva meiner du med «natur» og med «liv»? Kva er «menneskets natur»? Og kva «liv» er det «i vår natur» å verne om? For det er mykje liv vi ikkje vernar om, både menneskelege og, ikkje minst, dyre liv. Sånn eg ser verda har eit dyr større rett til vern enn ein celleklump. Eg meiner industriell kjøt og skinnproduskjon er meir inhumant enn tidlege abortar.

        Når det er sagt: No har eg snakka om tru. Vi har kvar vår. Spørsmålet, som framleis gjenstår, er desse: 1. Korleis skal vi snakke om dei problemstillingane vi er djupt usamde om, dei som rokkar ved sjølva rota av det vi trur på? 2. Og korleis skal vi utforme samfunnet vårt, omkring dei spørsmåla der folk har fundamentalt forskjelleg tru?

        1. Eg meiner det er totalt uakseptabelt og forkasteleg å gåt til eit så radikalt personåtak, og kalle nokon barnemordar på bakrgunn av at dei innrømme å ha gjennomført ein abort. Kva meiner du?
        2. Eg meiner at abortlova bør ligge ein plass imellom dei mest ekstreme standpunkta. Eit kompromiss, om du vil. Der trur eg vi er i dag, med rett til å avslutte svangerskap fram til 12 (av opptil 42!) veker. Då kan ein sjølv velje, og ta valet med utgangspunkt i eiga tru og røynsle. Nokon gongar for nokre folk vil valet vere lett, andre gongar vil det vere verre.

        Men du som er kristen: Kva trur du skjer med foster som vert abortert? Dei er jo ikkje døpt, kvar blir dei av? Om dei kjem til himmelen, korleis vil det vere å treffe dei der? Sjelen til eit foster, la oss seie som blir spontanabortert, tja, la oss seie i sin fjerde veke? Kva trur du?

      • Blindern-student seier:

        Til Kristina: Takk for en seriøs tone tilbake. Jeg tror den skammen man føler etter en abort kommer fordi vi er skapt med en samvittighet; vi kan alle undertrykke følelser, men en dag må vi ta et oppgjør med dem. Det er ikke annet enn tragisk at samfunnet vårt så til de grader legger til rette for å rettferdiggjøre onde gjerninger. En jeg kjenner tok to aborter da hun var i tenårene, hun sa det ikke til noen i familien. Hun beskriver at depresjon kan ikke en gang begynne å beskrive det mørke hun kom inn i – det holdt på å ta livet av henne. Hennes historie er dessverre ikke unik, de psykiske og emosjonelle reaksjonene etter en abort kommer uansett.

        Ja, jeg tror at Gud har skapt oss alle med en udødelig sjel, og vi begynner alle som barn i mors mage. Jeg vet at ikke alle tror som meg, særlig ikke her i Norge, men jeg står allikevel for det jeg tror på. Majoriteten har ikke alltid rett, det er en sannhet historien har vist oss gang på gang. Jeg har et fast holdepunkt for når sjelen skapes. Hva er ditt? Norges lover? Hva gjør du om du flytter til Russland? Flyttes også grensene dine da? Du er sikkert enig med meg om at utilitaristen Peter Singer har ekstreme synspunkter, han mener at man kan ta livet av et barn selv etter det er født og allikevel kalle det abort, fordi det er potensielt liv. Men hva skiller hans argumentasjon fra din, egentlig? Om ikke livet blir til ved befruktningen, når blir det da til? Hvem skal bestemme det? Det er nettopp det som er problemet med pro-abort-argumentene, grensen for når livet blir til er relativ.

        Vi har, som du sier, hver vår tro. Min er grunnfestet i Bibelen. Hvis du vil forstå min tankegang kan jeg ikke anbefale annet enn at du leser i Bibelen. Det er ikke en vanlig bok, den har rett og slett revolusjonert mitt liv! Det kan ikke forklares, bare erfares…:-)

        Du spør hva som skjer med et foster som blir abortert. Som sagt tror jeg at alle har en udødelig sjel, også fostre. Gud har en plan og hensikt for alles liv, i salme 139 kan vi lese: ”Da jeg var bare et foster så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet”. Hva skjer når disse fostrene ikke blir båret frem, pga provosert abort eller spontanabort? Jesus sa ”La de små barna komme til meg, hindre dem ikke for Himmelens rike hører slike til”; jeg tror de kommer til Himmelen. Dåpen er en viktig sakrament, men det er ikke dåpen som frelser, det Jesus Kristus!

        Igjen, takk for en seriøs tone.

  22. Kristina seier:

    Reblogged this on Milliardar av menneske imellom, and commented:
    Denne bloggposten, og kommentarane under, trur eg alle har godt av å lese. Vi lev i ei tid og eit land der kvinna har rett til å sjølv velje å avslutte graviditet fram til tolvte veke. Men der det å innrømme at ein har teke det valet, gjer at ein gjerne bli møtt med ei fordømming, mobbing og hets eg knapt har sett maken til.

    Les innlegget, og legg gjerne igjen ein støttande kommentar. Eg tykkjer Gudrun forten det, for det ho skriv er så himla tøft og viktig.

  23. Victoria seier:

    Takk for at du tør å være ærlig Gudrun, og for at du følger det du mener er rett for deg selv.
    Ingen andre kan i grunn ta de beste valgene for deg, og når du mener det er best, og har dine grunner for det, er det dette som er riktig. Det betyr ikke at det er riktig for andre, for vi er alle forskjellige. Jeg vet ikke selv hva jeg hadde gjort. Men uansett respekterer jeg din mening.
    Og det står stor respekt av dette blogginnlegget. Jeg forstår at dette er et tungt tema for mange, og kanskje derfor har du fått så mange forskjellige kommentarer?
    Men igjen, takk for ærligheten, og at du følger ditt eget hjerte.

  24. mektige matryoshka seier:

    Hurra Gudrun! Svarene i etterkant av denne bloggposten viser jo at det fremdeles er sterke meninger og følelser rundt abort. Å være rakt fram ærlig for å eliminere tabu og stigma er en bra ting. At folk fremdeles mener det er å ta liv å abortere er provoserende i seg selv. Et foster i kvinnens mage er pr. def kvinnens kropp. Skulle tatt seg ut om man skulle hatt samme debatt hver gang en mann ønsket å sterilisere seg!

  25. Tilbakeping: sjølvbestemt abort, sjølvbestemt barn – tekst på trykk i Dagsavisen februar 2012 | Olaug Nilssen

  26. Iris Olsen seier:

    Utrolig utakknemlig og kald som greier ta liv. Sitter så mange der ute som har mistet flere ganger, og bare drømmer om å få fullføre et svangerskap og få et barn. Men å velge å fjerne spira i magen fordi man allerede har en baby fra før og ikke orker gå gravid igjen??? Fy flate asss! Ble kvalm av å lese det! Håper ikke du blir gravid igjen for å si det sånn. Skal man bare velge bort når man vil da liksom, og bestemme selv når man plutselig vil ha det barnet!? Bli voksen sier bare jeg!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s